En PLN-basert øving i et fag

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Hensikten med dette blogginnlegget er å vise hvordan jeg tenker meg at PLN kan brukes i et fag. Jeg har ingen fasit, men noen tanker. Jeg tar gjerne i mot innspill.

Sosiale medier-faget undervises nettbasert på HiST og har ca 25 aktive studenter. Jeg er faglærer sammen med Thor O. Olsen. Dette faget inngår som pilot i Norgesuniversitetet-prosjektet om PLN, og i vår innføres PLN som metode i øvingsopplegget i faget. Dette gir oss verdifulle erfaringer med PLN som gir et bedre grunnlag for å lage en god, generell PLN-metodikk og å lage et godt fag om PLN (vi jobber med metodikken og faget nå i vår).

Før har sosiale medier-faget hatt 5 større øvinger hvor studentene har brukt blogg som verktøy for å reflektere over faglige temaer knyttet til forretningsmessig bruk av sosiale medier. De har kommentert hverandres innlegg, og til en viss grad prøvd ut ulike sosiale medier-verktøy og tjenester for å få praktiske erfaringer med det som lærestoffet gjennomgår av teori. Øvingsopplegget har vært (veldig) godt - vi har fått mange gode tilbakemeldinger på at det har vært lærerikt å blogge/kommentere og at bruken av verktøy utfyller teorien godt.

Likevel tar vi nå øvingsopplegget et steg lengre, siden vi har mulighet til det i PLN-prosjektet. Hvorfor bruke PLN i Sosiale medier-faget?

• Faget egner seg fordi studentene allerede må benytte blogg, Facebook og Twitter, så studentene er på mange måter "klare" for å ta et slikt steg.
• En suksessfaktor for å lære mye om sosiale medier, er å få dem til å danne nettverk med hverandre og andre profilerte mennesker som kan mye om "sosiale medier". PLN handler i stor grad om nettverksbygging og hvordan en kan bruke nettverk til læring. 
• Erfaringene fra faget gir nyttig input i konstruksjonen av en PLN-metodikk, fagstoff i PLN-faget og også grunnlag for paper-skriving.

Her er den PLN-ifiserte øving 2 som PDF som studentene jobber med for tiden. Du får kanskje bakoversveis av oppgaveteksten som er på hele 5 sider, men jeg mener det er nødvendig for å få studentene til å ta i bruk PLN/PLE i praksis. Alternativet hadde vært å lage en "leksjon" av det meste av teksten, og så kutte øvingsteksten ned til noen få linjer. Du bør skumme gjennom PDF-en. Leser du overskriftene så får du et godt inntrykk av hva studentene skal gjøre.

For å sette kontekst har jeg også skrevet et notat om hvorfor vi vil at studentene skal bruke PLN i faget Sosiale medier, og det er VIKTIG at studentene leser det notatet. I stedet for å bare skrive teksten som nettopp tekst, har jeg derfor lagt det ut som en såkalt "side" i itslearning. Det gjorde det mulig å legge ut både tekst og polls samtidig, noe som gjør at teksten blir mer interaktiv, og forhåpentligvis øker leselysten. Teksten skal leses nedover i sikk sakk, først første boks øverst til venstre, så neste boks til høyre, så boksen under og så videre. Det er for øvrig fargekoder i titlene for den observante. Som vedlagte fil viser har ca 9 personer svart på polls-ene til nå (innleveringsfristen er om noen dager).

Her er en PDF-dump av det interaktive PLN-notatet

Her er noen skjermbilder for å vise noe av stemningen for å ta i bruk PLN/PLE i faget:

Oversiktsbilde: Hvordan ser en "side" i itslearning ut med tekst og polls.

Resultat fra en av avstemningene på "siden"

Enda et resultat fra en av avstemningene på "siden"

Hvorfor skriver jeg denne bloggposten? Ikke prinært for å vise hvordan vi gjør det, men mest for å få innspill på veien videre. Jeg skal nemlig fremover legge opp øving 3, 4 og 5 etter samme lest som øving 2, men har fortsatt mulighet til å justere.

Med PLN i øvingsopplegget i sosiale medier-faget, ønsker vi at de skal bruke PLN til å lære mer enn de ellers ville gjort, både i dybden og i bredden. Vi ønsker også at de skal lære å lære på en ny måte. PLE-verktøy kan for øvrig være så meget, og i øving 3 og 4 vil jeg introdusere mer avansert bruk av Twitter og andre nyttige verktøy for å forsterke PLN-et til hver enkelt. Dette er relevant i PLN-sammenheng men også fordi faget handler om sosiale medier. Vi har i så måte en takknemlig studentgruppe å "leke" med.

Alle innspill tas i mot med takk!

A school in the cloud

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Sugata Mitra har holdt mange foredrag om sitt prosjekt "Hole in the wall", hvor barn i fattige kår fikk utdelt datamaskiner, og etter to måneder hadde klart å lære seg ganske mye helt på egenhånd. Nå nylig fikk han den prestisjetunge TED-prisen på én million dollar

Basert på erfaringene fra Hole in the wall, lanserer han nå idéen om "School in the Cloud", og holdt i forbindelse med pristildelingen en TED-talk om det (20 min lang): http://www.ted.com/talks/sugata_mitra_build_a_school_in_the_cloud.html. I første del snakker han om Hole in the wall, men fra 13 minutter og utover handler det mest om hva fremtidens læring bør være.

Tankene hans om et såkalt SOLE: Self organised learning environments, er relatert til PLN-prosjektet. Sitat:

"it's not about making the learning happen, its about letting the learning happen. The teacher sets it all in motion, and stands back and watches that learning happens."

Dette leder tankene til hvor viktig det er i sammenheng med PLN/PLE å frigjøre seg fra gamle tanker om at læreren må styre og ha kontroll. Det å klare å motivere, sette i gang og så la hver enkelt student utfolde seg, er en utfordring. Jeg tror det blir ekstra viktig for 10-studiepoengsfaget i PLN som vi holder på å lage for tiden, å klargjøre lærerens rolle når PLN brukes i undervisning. Det må vi rett og slett vie en del mer oppmerksomhet enn først tenkt.

En liten video om PLN

I prosjektet holder vi for tiden på med å designe et fag om PLN, og bygge en kunnskapsbase om PLN. Skal skrive mye mer om dette senere, men her er en liten video om PLN av Will Richardson som er verdt å se.

Varsling i forkant av neste webinar

Vi skal arrangere noen webinarer i dette prosjektet. Dersom du ønsker å bli varslet automatisk, uten å måtte følge med aktivt selv, så kan du registrere deg som interessert i for eksempel "Pedagogisk bruk av IKT" på dette skjemaet. Da varsles du om slike webinarer (PLN faller inn under pedagogisk bruk av IKT).

Fyll ut dette skjemaet: http://eepurl.com/pTdjD. Du kan når som helst melde deg av og du får kun varsling om webinarer (ikke noe annet).


Et webinar arrangeres på et bestemt tidspunkt i et samhandlingsverktøy. Vi bruker som regel Adobe Connect til dette formålet, siden det har støtte for opptil 250 samtidige deltakere og ikke krever brukernavn/passord. Verktøyet har en del funksjonalitet som gjør det egnet for kunnskapsutvikling, erfaringsutveksling og formidling:

• deltakerne kan skrive i et chat-vindu: stille spørsmål, dele erfaringer og liknende
• dele skjerm: formidle for eksempel en presentasjon
• dele lyd: snakke med hverandre eller 1 til mange hvis en formidler for eksempel en presentasjon
• la deltakerne dele sine skjermer: gunstig i forbindelse med erfaringsutveksling
• avstemninger: få umiddelbar tilbakemelding på for eksempel faglige ting, forkunnskaper, tempo og liknende
• statusikoner: få veldig rask tilbakemelding ved å be deltakerne velge "raise hand" hvis de er enige i noe
• delingsområde: laste opp ressurser som deltakerne kan åpne/laste ned (for eksempel en PDF-fil)
• videoavspilling: spill av en video for deltakerne
• felles notater: la deltakerne skrive i felles notater
• grupperom: lag grupperom dynamisk (på sparket) med for eksempel 10 deltakere i hvert rom, der alle får presentatør-rolle og dermed kan dele lyd/webkamera og skjerm med hverandre
• felles skriveområde: for kladding, sam-tegning og liknende

Hva kunne du tenke deg som interessant tema i neste PLN-webinar?

Presentasjon om PLN i Tromsø

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Norgesuniversitetet sin høstkonferanse 2012 foregikk i Tromsø. Det var et spennende program, og mange interessante bidrag om alt fra workshop om videoproduksjon til SAK og mange erfaringer fra NUV-prosjekter.

Undertegnede holdt siste foredrag om PLN. Du kan se video av foredraget eller du kan klikke deg gjennom SlideShare-presentasjonen "Hvorfor Personlige Læringsnettverk (PLN)" i eget tempo.

Hvorfor personlige læringsnettverk (PLN)? 

Hvordan øke forståelsen for PLN?

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Dagens arbeidsmarked krever rask omstillingsevne. Du vil bli satt til å løse komplekse oppgaver som du ikke har utdannet deg til.

Sjefen din sier kanskje til deg en dag: Du er jo ung og forstår sosiale medier. Finn ut hva vi som bedrift kan gjøre for å lykkes på sosiale medier. Start med å lage en strategi, du! 
Hva gjør du da hvis du aldri har lagd en strategi før?

Det fins mange strategier for å løse et problem. Det fins mange strategier for å lære.

Det er enormt mye kompetanse i hodene rundt deg. Det er enda mer kompetanse i hodene som ikke er fysisk rundt deg, men som kanskje i praksis bare er noen tastetrykk unna. Hvordan kan du tappe inn i denne kompetansen og lære av dem? Lære sammen med dem?

Det er dette PLN handler om. Et personlig læringsnettverk (PLN) er et nettverk av mennesker som kan hjelpe deg til å lære og løse problemer:

• Formålet er å lære: Gjensidig læring blir ofte resultatet, og en gjør det fordi det er effektivt og verdiøkende. 
• Du må be om hjelp: Du må innse at du ikke bør finne ut alt selv. Spør ditt PLN om hjelp og du vil ikke bare få svaret, men også få rettledning i læreprosessen og bli vist muligheter for å lære. Dette er faktisk mye mer verdifullt enn selve svaret, fordi da lærer du mer om "å lære" underveis. Du blir kjent med nye informasjonsressurser og verktøy, og kan få nye samarbeidspartnere. 

Det å bruke et PLN til læring, innebærer en ny måte å tenke på. Du aner sikkert at for å lykkes, må du klare å bygge opp et PLN som faktisk fungerer, og du må ha metoder for å "tappe inn i" PLN-et ditt. Her kommer både relasjonsbygging og verktøy som Twitter, blogg og nettsamfunn inn. Sentrale spørsmål vi må prøve å besvare i PLN-prosjektet vårt er blant annet:

• Hva er det som motiverer mennesker til å utvikle et PLN? 
• Hvordan utvikle, videreutvikle og vedlikeholde et PLN? 
• Hvordan drive relasjonsbygging?
• Hvordan etableres tillit i et PLN, og hvor viktig er tillit? I hvilken grad krever tillit at en har møttes fysisk?
• Hva er forventningene til deling innenfor et PLN? 
• Hvordan skjer deling i praksis? 
• Hvordan skjer den uformelle læringen i et PLN? 
• Hvordan kan en bruke passe mengde tid på sitt PLN slik at det blir nyttig uten å koste for mye? 
• Hvilke arenaer (verktøy) bør en bruke for å tappe inn i ulike deler av den kollektive intelligensen som et PLN utgjør? 

Mange svarer "Twitter" på spørsmål om hva deres PLN utgjør. Men Twitter er egentlig ikke et PLN. Twitter er et verktøy innenfor et personlig læringsmiljø (PLE) som gjør det mulig å møte, samhandle med og utvikle sitt PLN. Et PLN er altså mennesker. Et PLE består av verktøy hvor du opererer mot ditt PLN. Uten et PLN blir et PLE nokså verdiløst.

Vi trenger å se nærmere på samspillet mellom menneskene i nettverket, og vi trenger å se nærmere på bruken av verktøyene. Mennesker og verktøy henger tett sammen.

Ser du andre spørsmål som er sentrale å besvare?

Kilder: 

• Twitter, PLEs and PLNs (blogginnlegg, lesedato 16.sep. 2012)
• Abstract til masteroppgaven The Twitter experience: The role of Twitter in the formation and maintenance of Personal Learning Networks (lesedato 17.sep. 2012)

Ditt eget personlige læringsnettverk

Av: Svend Andreas Horgen, HiST (@svendah på Twitter)

Denne artikkelen er også publisert i tidsskriftet Synkron

Et PLN består av et sett av verktøy, strategier og metoder for å lære, typisk i nettverk sammen med andre. Et PLN er personlig og kan variere for hver enkelt person. Sosiale medier (som Twitter, Facebook og blogg), samskrivingsverktøy (som Google Docs, Etherpad og wikier), samhandlingsverktøy (som Skype og Adobe Connect) og informasjonshåndteringssystemer (RSS, sosiale bokmerkesystemer og liknende) er noen eksempler på verktøy som kan være sentrale i et PLN. Et PLN endres over tid, både innholdsmessig og med tanke på bruk av verktøy, informasjonskilder og personer i nettverkene.

Mange lærere både i skoleverket og høgere utdanning vil si de har sitt eget PLN. Begrepet benyttes også blant ikke-akademikere som bruker nettbaserte tjenester til å løse problemer, ha faglige samtaler med andre og lære. En kort og uformell ”markedsundersøkelse” om hva et PLN kan egne seg til – på Twitter – gav 24 svar i løpet av noen timer (klikk for stor versjon):

Det må selvsagt tas med i betraktning at de som svarte er aktive på Twitter og har et forhold til et PLN, men fra resultatet ser vi at PLN kan handle om faglige samtaler, hjelp, finne samarbeidspartnere, deling og ikke minst livslang læring. Med utgangspunkt i dette er det interessant å se på muligheter for å bruke PLN i en pedagogisk sammenheng.

Tradisjonelle nettbaserte undervisningsopplegg baserer seg som kjent på leveranse av lærestoff, undervisning og et sett av læringsaktiviteter – og vil typisk være felles for alle studentene. Slike opplegg skalerer godt og er kostnadseffektive etter en initiell utviklingskostnad. Det er mulig å individtilpasse og skreddersy tilbudet, men da blir kostnadsnivået fort et helt annet. Det er også relativt dårlig verktøystøtte for individtilpasning i dagens læringsplattformer.

Sosiale medier og nye Web 2.0-baserte verktøy gir helt nye muligheter for personlig tilpasset læring. Ved å fokusere på personlige læringsstrategier, personlig nettverksbygging og personlig bruk av nettbaserte verktøy – altså for den enkelte - vil læringen kunne bli personlig tilpasset uten at kostnadene øker. Det ligger et potensial for økt læringseffekt i opplegg hvor hver enkelt selv tilpasser læringen til sine egne behov. Vi aner konturene av at læreren ikke lenger står i sentrum som tilbyder av et undervisningsopplegg, men at studenten står i sentrum som skaper av egen kunnskap og læring.

I stedet for at læreren skal individtilpasse undervisning og aktiviteter til studentene, tilsier en PLN-metodikk at studentene selv skal bidra aktivt i sin egen individtilpasning. Med utgangspunkt i læringsutbytter og sitt stadig voksende PLN, formes kunnskap, forståelse og egne læringsaktiviteter for hver enkelt student. Læreren kan fortsatt tilby noe grunnleggende undervisning og læringsressurser til alle, men fungerer i hovedsak som tilrettelegger og veileder. Studentene lærer sammen i nettverk, og utnytter også nettverk av fageksperter utenfor studiesituasjonen. Dette er på mange måter forenlig med et sosiokonstruktivistisk læringssyn. Har studenten et problem eller skal utføre et gjøremål? Søker studenten ny innsikt og forståelse? Ulike elementer av PLN-et kan anvendes i ulike situasjoner, men hva er best og mest effektivt? PLN handler også om meta-læring: hvordan bygge og anvende sitt PLN best mulig over tid.

PLN er såpass nytt som konsept at det er nødvendig å lære mer om hva PLN er, utfordringer med PLN, hvordan det har utviklet seg til å bli brukt i dag, og hva det byr på av muligheter for undervisningsopplegg. HiST leder et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet (HiNT deltar også) hvor målet er å utvikle en PLN-metodikk og et nettbasert kurs for de som vil lære mer om hvordan PLN kan brukes i undervisning. Vil du lære mer om prosjektet, så følg med på PLN-bloggen (som du leser nå) fremover.

Til slutt: Hva vil du si utgjør ditt PLN per i dag? Går det an å ha et PLN uten å ha noe forhold til sosiale medier og Web 2.0-tjenester?