Siste innlegg: Refleksjon og metodikken

Av: Svend Andreas Horgen, HiST (prosjektleder for PLN-prosjektet)

Prosjektet "PLN - personlig læringsnettverk" fikk støtte av Norgesuniversitetet i 2012 og 2013. Det er nå ferdig, og her er et avlsuttende blogginnlegg med noen refleksjoner og ikke minst lenker til resultatet. Kanskje innlegget også kan gi inspirasjon til andre Norgesuniversitetsprosjekter - vi tror at den arbeidsformen vi har brukt har mye for seg.

Deltakere i prosjektet var HiST (undertegnede som prosjektleder), HiNT og TISIP. Resultatet fra prosjektet er følgende leveranser, som vi mener er både konkrete og matnyttige for lærere som ønsker å lære mer om PLN:

• En metodikk om PLN for lærere som vil ta i bruk PLN i undervisningen.
• Et nettbasert fag om PLN på 10 studiepoeng.

Det har vært lærerikt å jobbe i prosjektet, takket være en flott og intiativrik prosjektgruppe som utfylte hverandre godt: Line Kolås (HiNT), Monica Storvik (HiST), Thorleif Hjeltnes (HiST), Tor Atle Hjeltnes (HiST) og undertegnede. Vi har samarbeidet godt via digitale verktøy som Lync (til prosjektmøter og webinarer), Google Docs (samskriving, utvikling av både lærestoff og metodikk samt prosjektadministrasjon), blogg (formidling av delresultater og innspill underveis), wiki (prosjektadministrasjon, idémyldring og formidling av sluttleveransen). Særlig nytteverdien av Google Docs må fremheves. Verktøyet er veldig funksjonsrikt og gjør at en kan jobbe mye mer effektivt enn med konvensjonelle verktøy. 

Vi takker også for veldig mange gode bidrag fra en rekke eksterne (lærere og fagpersoner) gjennom prosjektperioden: 

• Vi arrangerte for eksempel flere webinarer underveis og et avsluttende webinar i flipped classroom-stil. På den måten har vi fått viktige innspill, tatt temperaturen på om det vi jobbet med faglig var relevant, og ikke minst fått spredd erfaringer. En annen fordel med webinarer er at de kan tas opp på video, og slik fungere som asynkrone ressurser i ettertid. En viktig erfaring er at slike webinarer (riktignok med litt redigering) kan inngå som lærestoff, som dokumentasjon og i metodikken vi har utviklet. 
• Mange har lest, delt og kommentert på blogginnlegg vi har skrevet på denne bloggen. Takk for det! Selv om vi nå slutter med å skrive på bloggen, så vil den ligge lagret på Internett som et bidrag i kunnskapsutvikling om PLN. 
• Det var over 30 påmeldte til PLN-faget som vi arrangerte høsten 2013 (de fleste jobber som lærere eller med utdanning). Gjennom dette faget fikk vi mange gode innspill både gjennom øvingsarbeider, diskusjoner i forumet og direkte kommunikasjon. De som tok faget måtte skrive blogginnlegg på egen blogg, og disse bloggene inneholder en rekke kunnskap om PLN som ligger på Internett. 
• I 2012 svarte et tyvetalls personer på en undersøkelse om PLN, sendt ut via Twitter. Det gav nyttige data å jobbe videre med tidlig i prosjektperioden. 
• Studenter som har tatt faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) har gitt nyttige tilbakemeldinger og har (sammen med en del andre tidligere studenter) svart på spørreundersøkelser om både nyttverdi av blogging og bruk av sitt personlige læringsnettverk i undervisning. 

Det er viktig med formidling fra denne type prosjekter. Både webinar og blogg er nevnt ovenfor som effektive og nyttige formidlingskanaler. I tillegg har vi vært heldige å bli invitert til både konferanser og seminarer for å holde foredrag/kurs om hva PLN er og hvordan det kan brukes i undervisningen. Vi har også skrevet flere papers i ulike foraer. Du kan se en komplett liste av resultater i wikien vår.

Figur: PLN-metodikk forklart gjennom den didaktiske relasjonsmodellen. Figuren er utviklet av Line Kolås. For forklaring til figuren, se PLN-metodikken

Som nevnt innledningsvis var PLN-faget (10 studiepoeng) og PLN-metodikken de viktigste leveransene fra dette prosjektet. En refleksjon er at selv om vi hadde en formening om hvordan både faget og metodikken skulle se ut ved prosjektets oppstart i 2012, har det vært veldig mye læring underveis og en del aha-opplevelser. Dersom prosjektet hadde hatt et spenn på bare 1 år ville en trolig ikke kommet fram til samme resultat. PLN er nokså komplekst fordi det er et nytt felt, og det trengs tid til å samle input fra ulike kilder og øke egen forståelse for PLN. Vi takker derfor Norgesuniversitetet som bevilget støtte for to år, og slik lot oss gå i dybden på feltet og gjøre en mer grundig jobb. 

Vi håper å ha bidratt med kunnskap om hva PLN er, hvordan det kan brukes i praksis og ikke minst hvordan det kan bidra positivt i undervisning og læring. Sjekk wikien for alle resultatene, og lykke til med PLN for de som ønsker å bruke det videre. Vi gjør forresten det selv i vår egen undervisning. Det nye MOOC-tilbudet til Høgskolen i Sør-Trøndelag "IKT i læring" som MOOC (15 studiepoeng, helt gratis, også det et Norgesuniversitetsprosjekt) vil bruke flere prinsipper som vi kom fram til i PLN-prosjektet. 

Til slutt avslutter jeg dette innlegget med den kompakte definisjonen vi kom fram til i fellesskap på et prosjektmøte før jul 2013: 

PLN står for personlig læringsnettverk og er en metode der studentene aktivt deltar i nettverk (både digitale og analoge) for å bygge kunnskap. Gjennom informasjonsinnhenting, kommunikasjon, samhandling og refleksjon, nås fastsatte læringsutbytter. Lærerens rolle blir veileder, tilrettelegger og motivator.

Det var nemlig en veldig interessant måte vi kom fram til denne definisjonen på, som vist i videoen nedenfor: 

Video 3: PLN i undervisning

Dette er siste del av videoene om PLN, og tar opp hvordan PLN kan brukes i undervisning.

Videoen nedenfor er ca 11 minutter lang og går gjennom konkrete erfaringer og noen muligheter for en PLN-basert tilnærming til undervisning.




Som du ser ca 10 minutter uti filmen, foreslår vi en liste av syv punkter med "krav til studentene" for å lykkes med PLN i undervisning. Har du innspill til den listen?

Video 2: Verktøy i et PLN

Kanskje du så forrige blogginnlegg med videoen om "Hva er et PLN"? I denne videoen skal vi konkretisere nærmere hva et PLN er og hvordan det kan brukes til personlig læring. Moderne Web 2.0-baserte verktøy gjør at du kan bygge et personlig læringsnettverk raskt og effektivt, og nå tak i læringsressurser og mennsker du ellers aldri ville nådd.

Videoen nedenfor er ca 15 minutter lang, men veldig konkret og matnyttig.




I siste del som kommer i neste blogginnlegg skal vi se på bruk av PLN i undervisningssammenheng.

Video 1: Hva er et PLN?

Her er del 1 i en videoserie på tre deler om PLN. Denne første videoen handler om hva et personlig læringsnettverk (PLN) er, med fokus på begrepsavklaring (PLE og PLN) og PLN satt inn i et livslangt læringsperspektiv.

Videoen nedenfor er litt over 3 minutter lang.


Del 2 handler om verktøy for å bygge et personlig læringsnettverk og kommer i neste innlegg.

Webinaret - opptak

Den 14.juni 2013 arrangerte vi et webinar (nettbasert via Lync) i forbindelse med PLN-prosjektet. Ca 30 tilhørere deltok, og webinaret varte en liten time. Det var to foredrasgsholdere som delte erfaringer om PLN. Her er opptak fra webinaret som YouTube-klipp.

Ann Michaelsen, Sandvika vgs: Hvordan bruke et PLN som lærer og hvordan la elevene bruke et PLN. Hun forteller også om hvordan hun og elevene har skrevet bok om PLN. Videoklippet nedenfor er ca 19 minutter langt. Boka de har skrevet heter for øvrig Connected Learners: A Step-by-Step Guide to Creating a Global Classroom, og kan kjøpes for en tilnærmet symbolsk sum på http://shop.plpnetwork.com/connected-learners/. Det er en e-bok (PDF). Anbefales!




Tom Jarle Christensen, Bamble vgs: Hvordan starte et PLN fra bunnen av, og hvilken rolle spiller PLN når du skal jobbe med fagfeller. Videoklippet nedenfor er ca 14 minutter langt.




Vi skal arrangere flere webinarer til høsten. Hva vil du høre om?

Studentene bygger seg et PLN: del 1

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) inngår som pilot i PLN-prosjektet. Øvingsopplegget er omformet til å kreve at studentene bygger sitt eget PLN og PLE gradvis og bruker dette i læringen.

I øving 2 ble studentene bedt om å starte med å bygge og bruke et PLN og et PLE:

• Oppgave 1: Lær grunnleggende bruk om Twitter både ved å observere hvordan andre bruker Twitter og gjennom å prøve selv.
• Oppgave 2: For å få til bruk over tid, skal de logge seg inn på Twitter hver dag gjennom 5 dager, og følge nye personer hver av disse dagene. I tillegg skal de plukke ut minst en Twitter-melding hver dag som kunne brukes i et blogginnlegg om "strategi". 
• Oppgave 3: Søk på SlideShare for å undersøke hvordan andre har bygget opp sine sosiale medier-strategier, og skriv deretter et blogginnlegg om hva en god strategi er. I blogginnlegget må de 5 Twitter-meldingene brukes som del av argumentasjonen. 
• Oppgave 4: Lag en strategi og publiser på SlideShare, og del med andre via bloggen din og ved å spre en lenke på Twitter. 
• Oppgave 5: Kommenter andres blogginnlegg. 

Legg merke til hvordan denne øvingen krever utvikling av PLN og PLE og bruk av disse på flere nivåer: 

• Bygge et nettverk gradvis (oppgave 2). 
• Legg til verktøy i sitt PLE (oppgave 3). 
• Søke opp og bruke kunnskap fra nettverket til egne problemer (oppgave 2 og oppgave 3). 
• Bruke et PLE-verktøy og dele resultatet med sitt PLN (oppgave 4). 
• Interagere med andre i PLN-et (oppgave 5). 

Til nå har 22 studenter levert øvingen. Det var interessant å rette. Mange hadde klart å plukke ut 5 relevante Twitter-meldinger som de på en god måte integrerte i sitt eget blogginnlegg, men ikke alle. 11 personer har fylt ut tilbakemeldingsskjema hvor de har skrevet om hva de har lært. 

• Flere studenter mente omfanget i øvingen var for stort. Jeg kan forstå det, men må understreke at faget er 5 studiepoeng og ikke har eksamen. Det er kun bestått/ikke bestått basert på 5 innleverte øvinger. Da må hver av disse øvingene være av en viss størrelse. 
• De fleste mente øvingen likevel var lærerik. 
• Mange mente at oppgaveteksten var for omfattende. Jeg er for så vidt enig, den var hele 5 A4-sider siden det var bakt inn tips og triks og forklaringer til de nye verktøyene de skulle bruke innimellom oppgaveteksten. Et alternativ er å skille ut slike ting i egne notater, og kun beskrive kort hva som skal gjøres. I så fall kan oppgaveteksten bli som i første punktliste i dette blogginnlegget, nemlig 1/2 A4-side. Ulempen da blir at oppgaven fort kan tolkes i ulike retninger. 
• Noen etterlyste mer opplæring i bruk av Twitter. 

Studentene mener til en viss grad at de har noe å lære av fageksperter og folk fra næringslivet. 

På en måte innser jeg at dette var det mye å introdusere på en gang. På den annen side tas det hakket videre i øving 3, 4 og 5. I neste blogginnlegg skal jeg beskrive hvordan øving 3 tar byggingen av PLN og PLE videre. Har du innspill, så er det kjekt om du legger igjen en kommentar. 

En PLN-basert øving i et fag

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Hensikten med dette blogginnlegget er å vise hvordan jeg tenker meg at PLN kan brukes i et fag. Jeg har ingen fasit, men noen tanker. Jeg tar gjerne i mot innspill.

Sosiale medier-faget undervises nettbasert på HiST og har ca 25 aktive studenter. Jeg er faglærer sammen med Thor O. Olsen. Dette faget inngår som pilot i Norgesuniversitetet-prosjektet om PLN, og i vår innføres PLN som metode i øvingsopplegget i faget. Dette gir oss verdifulle erfaringer med PLN som gir et bedre grunnlag for å lage en god, generell PLN-metodikk og å lage et godt fag om PLN (vi jobber med metodikken og faget nå i vår).

Før har sosiale medier-faget hatt 5 større øvinger hvor studentene har brukt blogg som verktøy for å reflektere over faglige temaer knyttet til forretningsmessig bruk av sosiale medier. De har kommentert hverandres innlegg, og til en viss grad prøvd ut ulike sosiale medier-verktøy og tjenester for å få praktiske erfaringer med det som lærestoffet gjennomgår av teori. Øvingsopplegget har vært (veldig) godt - vi har fått mange gode tilbakemeldinger på at det har vært lærerikt å blogge/kommentere og at bruken av verktøy utfyller teorien godt.

Likevel tar vi nå øvingsopplegget et steg lengre, siden vi har mulighet til det i PLN-prosjektet. Hvorfor bruke PLN i Sosiale medier-faget?

• Faget egner seg fordi studentene allerede må benytte blogg, Facebook og Twitter, så studentene er på mange måter "klare" for å ta et slikt steg.
• En suksessfaktor for å lære mye om sosiale medier, er å få dem til å danne nettverk med hverandre og andre profilerte mennesker som kan mye om "sosiale medier". PLN handler i stor grad om nettverksbygging og hvordan en kan bruke nettverk til læring. 
• Erfaringene fra faget gir nyttig input i konstruksjonen av en PLN-metodikk, fagstoff i PLN-faget og også grunnlag for paper-skriving.

Her er den PLN-ifiserte øving 2 som PDF som studentene jobber med for tiden. Du får kanskje bakoversveis av oppgaveteksten som er på hele 5 sider, men jeg mener det er nødvendig for å få studentene til å ta i bruk PLN/PLE i praksis. Alternativet hadde vært å lage en "leksjon" av det meste av teksten, og så kutte øvingsteksten ned til noen få linjer. Du bør skumme gjennom PDF-en. Leser du overskriftene så får du et godt inntrykk av hva studentene skal gjøre.

For å sette kontekst har jeg også skrevet et notat om hvorfor vi vil at studentene skal bruke PLN i faget Sosiale medier, og det er VIKTIG at studentene leser det notatet. I stedet for å bare skrive teksten som nettopp tekst, har jeg derfor lagt det ut som en såkalt "side" i itslearning. Det gjorde det mulig å legge ut både tekst og polls samtidig, noe som gjør at teksten blir mer interaktiv, og forhåpentligvis øker leselysten. Teksten skal leses nedover i sikk sakk, først første boks øverst til venstre, så neste boks til høyre, så boksen under og så videre. Det er for øvrig fargekoder i titlene for den observante. Som vedlagte fil viser har ca 9 personer svart på polls-ene til nå (innleveringsfristen er om noen dager).

Her er en PDF-dump av det interaktive PLN-notatet

Her er noen skjermbilder for å vise noe av stemningen for å ta i bruk PLN/PLE i faget:

Oversiktsbilde: Hvordan ser en "side" i itslearning ut med tekst og polls.

Resultat fra en av avstemningene på "siden"

Enda et resultat fra en av avstemningene på "siden"

Hvorfor skriver jeg denne bloggposten? Ikke prinært for å vise hvordan vi gjør det, men mest for å få innspill på veien videre. Jeg skal nemlig fremover legge opp øving 3, 4 og 5 etter samme lest som øving 2, men har fortsatt mulighet til å justere.

Med PLN i øvingsopplegget i sosiale medier-faget, ønsker vi at de skal bruke PLN til å lære mer enn de ellers ville gjort, både i dybden og i bredden. Vi ønsker også at de skal lære å lære på en ny måte. PLE-verktøy kan for øvrig være så meget, og i øving 3 og 4 vil jeg introdusere mer avansert bruk av Twitter og andre nyttige verktøy for å forsterke PLN-et til hver enkelt. Dette er relevant i PLN-sammenheng men også fordi faget handler om sosiale medier. Vi har i så måte en takknemlig studentgruppe å "leke" med.

Alle innspill tas i mot med takk!

En liten video om PLN

I prosjektet holder vi for tiden på med å designe et fag om PLN, og bygge en kunnskapsbase om PLN. Skal skrive mye mer om dette senere, men her er en liten video om PLN av Will Richardson som er verdt å se.

Presentasjon om PLN i Tromsø

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Norgesuniversitetet sin høstkonferanse 2012 foregikk i Tromsø. Det var et spennende program, og mange interessante bidrag om alt fra workshop om videoproduksjon til SAK og mange erfaringer fra NUV-prosjekter.

Undertegnede holdt siste foredrag om PLN. Du kan se video av foredraget eller du kan klikke deg gjennom SlideShare-presentasjonen "Hvorfor Personlige Læringsnettverk (PLN)" i eget tempo.

Hvorfor personlige læringsnettverk (PLN)? 

Ditt eget personlige læringsnettverk

Av: Svend Andreas Horgen, HiST (@svendah på Twitter)

Denne artikkelen er også publisert i tidsskriftet Synkron

Et PLN består av et sett av verktøy, strategier og metoder for å lære, typisk i nettverk sammen med andre. Et PLN er personlig og kan variere for hver enkelt person. Sosiale medier (som Twitter, Facebook og blogg), samskrivingsverktøy (som Google Docs, Etherpad og wikier), samhandlingsverktøy (som Skype og Adobe Connect) og informasjonshåndteringssystemer (RSS, sosiale bokmerkesystemer og liknende) er noen eksempler på verktøy som kan være sentrale i et PLN. Et PLN endres over tid, både innholdsmessig og med tanke på bruk av verktøy, informasjonskilder og personer i nettverkene.

Mange lærere både i skoleverket og høgere utdanning vil si de har sitt eget PLN. Begrepet benyttes også blant ikke-akademikere som bruker nettbaserte tjenester til å løse problemer, ha faglige samtaler med andre og lære. En kort og uformell ”markedsundersøkelse” om hva et PLN kan egne seg til – på Twitter – gav 24 svar i løpet av noen timer (klikk for stor versjon):

Det må selvsagt tas med i betraktning at de som svarte er aktive på Twitter og har et forhold til et PLN, men fra resultatet ser vi at PLN kan handle om faglige samtaler, hjelp, finne samarbeidspartnere, deling og ikke minst livslang læring. Med utgangspunkt i dette er det interessant å se på muligheter for å bruke PLN i en pedagogisk sammenheng.

Tradisjonelle nettbaserte undervisningsopplegg baserer seg som kjent på leveranse av lærestoff, undervisning og et sett av læringsaktiviteter – og vil typisk være felles for alle studentene. Slike opplegg skalerer godt og er kostnadseffektive etter en initiell utviklingskostnad. Det er mulig å individtilpasse og skreddersy tilbudet, men da blir kostnadsnivået fort et helt annet. Det er også relativt dårlig verktøystøtte for individtilpasning i dagens læringsplattformer.

Sosiale medier og nye Web 2.0-baserte verktøy gir helt nye muligheter for personlig tilpasset læring. Ved å fokusere på personlige læringsstrategier, personlig nettverksbygging og personlig bruk av nettbaserte verktøy – altså for den enkelte - vil læringen kunne bli personlig tilpasset uten at kostnadene øker. Det ligger et potensial for økt læringseffekt i opplegg hvor hver enkelt selv tilpasser læringen til sine egne behov. Vi aner konturene av at læreren ikke lenger står i sentrum som tilbyder av et undervisningsopplegg, men at studenten står i sentrum som skaper av egen kunnskap og læring.

I stedet for at læreren skal individtilpasse undervisning og aktiviteter til studentene, tilsier en PLN-metodikk at studentene selv skal bidra aktivt i sin egen individtilpasning. Med utgangspunkt i læringsutbytter og sitt stadig voksende PLN, formes kunnskap, forståelse og egne læringsaktiviteter for hver enkelt student. Læreren kan fortsatt tilby noe grunnleggende undervisning og læringsressurser til alle, men fungerer i hovedsak som tilrettelegger og veileder. Studentene lærer sammen i nettverk, og utnytter også nettverk av fageksperter utenfor studiesituasjonen. Dette er på mange måter forenlig med et sosiokonstruktivistisk læringssyn. Har studenten et problem eller skal utføre et gjøremål? Søker studenten ny innsikt og forståelse? Ulike elementer av PLN-et kan anvendes i ulike situasjoner, men hva er best og mest effektivt? PLN handler også om meta-læring: hvordan bygge og anvende sitt PLN best mulig over tid.

PLN er såpass nytt som konsept at det er nødvendig å lære mer om hva PLN er, utfordringer med PLN, hvordan det har utviklet seg til å bli brukt i dag, og hva det byr på av muligheter for undervisningsopplegg. HiST leder et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet (HiNT deltar også) hvor målet er å utvikle en PLN-metodikk og et nettbasert kurs for de som vil lære mer om hvordan PLN kan brukes i undervisning. Vil du lære mer om prosjektet, så følg med på PLN-bloggen (som du leser nå) fremover.

Til slutt: Hva vil du si utgjør ditt PLN per i dag? Går det an å ha et PLN uten å ha noe forhold til sosiale medier og Web 2.0-tjenester?