mandag 13. august 2012

Ditt eget personlige læringsnettverk

Av: Svend Andreas Horgen, HiST (@svendah på Twitter)
Denne artikkelen er også publisert i tidsskriftet Synkron

Et PLN består av et sett av verktøy, strategier og metoder for å lære, typisk i nettverk sammen med andre. Et PLN er personlig og kan variere for hver enkelt person. Sosiale medier (som Twitter, Facebook og blogg), samskrivingsverktøy (som Google Docs, Etherpad og wikier), samhandlingsverktøy (som Skype og Adobe Connect) og informasjonshåndteringssystemer (RSS, sosiale bokmerkesystemer og liknende) er noen eksempler på verktøy som kan være sentrale i et PLN. Et PLN endres over tid, både innholdsmessig og med tanke på bruk av verktøy, informasjonskilder og personer i nettverkene.

Mange lærere både i skoleverket og høgere utdanning vil si de har sitt eget PLN. Begrepet benyttes også blant ikke-akademikere som bruker nettbaserte tjenester til å løse problemer, ha faglige samtaler med andre og lære. En kort og uformell ”markedsundersøkelse” om hva et PLN kan egne seg til – på Twitter – gav 24 svar i løpet av noen timer (klikk for stor versjon):

Det må selvsagt tas med i betraktning at de som svarte er aktive på Twitter og har et forhold til et PLN, men fra resultatet ser vi at PLN kan handle om faglige samtaler, hjelp, finne samarbeidspartnere, deling og ikke minst livslang læring. Med utgangspunkt i dette er det interessant å se på muligheter for å bruke PLN i en pedagogisk sammenheng.

Tradisjonelle nettbaserte undervisningsopplegg baserer seg som kjent på leveranse av lærestoff, undervisning og et sett av læringsaktiviteter – og vil typisk være felles for alle studentene. Slike opplegg skalerer godt og er kostnadseffektive etter en initiell utviklingskostnad. Det er mulig å individtilpasse og skreddersy tilbudet, men da blir kostnadsnivået fort et helt annet. Det er også relativt dårlig verktøystøtte for individtilpasning i dagens læringsplattformer.

Sosiale medier og nye Web 2.0-baserte verktøy gir helt nye muligheter for personlig tilpasset læring. Ved å fokusere på personlige læringsstrategier, personlig nettverksbygging og personlig bruk av nettbaserte verktøy – altså for den enkelte - vil læringen kunne bli personlig tilpasset uten at kostnadene øker. Det ligger et potensial for økt læringseffekt i opplegg hvor hver enkelt selv tilpasser læringen til sine egne behov. Vi aner konturene av at læreren ikke lenger står i sentrum som tilbyder av et undervisningsopplegg, men at studenten står i sentrum som skaper av egen kunnskap og læring.


I stedet for at læreren skal individtilpasse undervisning og aktiviteter til studentene, tilsier en PLN-metodikk at studentene selv skal bidra aktivt i sin egen individtilpasning. Med utgangspunkt i læringsutbytter og sitt stadig voksende PLN, formes kunnskap, forståelse og egne læringsaktiviteter for hver enkelt student. Læreren kan fortsatt tilby noe grunnleggende undervisning og læringsressurser til alle, men fungerer i hovedsak som tilrettelegger og veileder. Studentene lærer sammen i nettverk, og utnytter også nettverk av fageksperter utenfor studiesituasjonen. Dette er på mange måter forenlig med et sosiokonstruktivistisk læringssyn. Har studenten et problem eller skal utføre et gjøremål? Søker studenten ny innsikt og forståelse? Ulike elementer av PLN-et kan anvendes i ulike situasjoner, men hva er best og mest effektivt? PLN handler også om meta-læring: hvordan bygge og anvende sitt PLN best mulig over tid.

PLN er såpass nytt som konsept at det er nødvendig å lære mer om hva PLN er, utfordringer med PLN, hvordan det har utviklet seg til å bli brukt i dag, og hva det byr på av muligheter for undervisningsopplegg. HiST leder et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet (HiNT deltar også) hvor målet er å utvikle en PLN-metodikk og et nettbasert kurs for de som vil lære mer om hvordan PLN kan brukes i undervisning. Vil du lære mer om prosjektet, så følg med på PLN-bloggen (som du leser nå) fremover.

Til slutt: Hva vil du si utgjør ditt PLN per i dag? Går det an å ha et PLN uten å ha noe forhold til sosiale medier og Web 2.0-tjenester?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar